Hvordan planlegger og bygger man et passivhus?

Når man skal planlegge et passivhus, følger man en strategi som kalles passiv energidesign. Denne strategien illustreres ved hjelp av Kyoto-pyramiden, hvor man starter i bunnen av pyramiden og følger trinnene mot toppen, se figuren under.

Kyoto-pyramiden (Husbanken, SINTEF)

Dette er det første og viktigste trinnet i pyramiden, og det innholder flere tiltak.

Det første tiltaket er å gjøre huset så kompakt og arealeffektivt som mulig. Dette innebærer at man ikke ”sløser” med arealene, samt at arealet av tak og yttervegger er så lite som mulig. I tillegg til å spare energi, får man på denne måten også en langt rimeligere bygningsteknisk løsning.

Det andre tiltaket i dette trinnet er å sørge for en meget lufttett klimaskjerm. For passivhus er det et krav om at lekkasjetallet ikke overstiger 0,6 luftvekslinger pr time, hvilket betyr at mindre enn 5 % av inneluften skiftes ut i løpet av en time som følge av utettheter i bygningskroppen. For å oppnå god vindtetting er det spesielt viktig å tette godt rundt vinduer og dører, samt i overganger mellom vegger og tak/gulv. Men også vegger og tak må være så vindtette som mulig. God vindtetting reduserer ikke bare det direkte varmetapet gjennom utettheter, men er også avgjørende for å få til en energieffektiv ventilasjon.

Rundt vinduer og dører anbefales det å bruke mineralull-dytting, bunnfyllingslist og fugemasse. I tillegg klemmes papp/rullprodukt med vindusomramming/lister ¹⁾

Det tredje tiltaket er å installere et balansert ventilasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinning. Effektiv varmegjenvinning av avtrekksluft er det enkeltstående tiltaket som kan redusere varmebehovet mest. Det er i dag ventilasjonssystemer på markedet som kan gjenvinne 80-85 % av varmen i avtrekksluften. For passivhus er det krav til at ventilasjonssystem har en temperaturvirkningsgrad på minst 75 %, og helst over 80 %. Se ²⁾ for en nærmere beskrivelse av ulike typer varmegjenvinnere for ventilasjonsanlegg. I tillegg til å ha et godt varmegjenvinningssystem, må ventilasjonsanlegget utformes med korte luftføringsveier og lite trykkfall for å unngå høyt energiforbruk til vifter og støyproblemer.

Det fjerde tiltaket er å sørge for ekstra god isolasjon av gulv, tak, og yttervegger. Tabellen viser aktuelle isolasjonstykkelser for passivhus sammenlignet med standard hus. I tillegg må man sørge for å eliminere kuldebroer for å forhindre unødvendig varmetap og redusert komfort.

Isolasjonstykkelser for ytterkonstruksjoner i passivhus sammenlignet med vanlige hus etter nye forskrifter

Det siste tiltaket i trinn 1 er å bruke superisolerende vinduer. Dette er vinduer som har betydelig bedre varmeisolasjon enn de som er vanlig brukt i dag. Passivhusvinduer skal ha en varmeisolasjonsverdi (U-verdi) som er under 0,8 W/m2K. Dette gjelder for hele vinduet inkludert karm og ramme. Varmetapet fra slike vinduer er betydelig lavere enn varmetapet fra ordinære vinduer. Standard nye vinduer har en U-verdi på mellom 1.4 og 1.6 W/m2K. I Tyskland og Østerrike er det over 40 vindusprodusenter som lager vinduer som tilfredsstiller passivhuskravet. I Norge er det kun vindusprodusenten NorDan som så langt har utviklet et slikt vindu.

Passivhusvindu (”N-Tech Passiv”) fra NorDan

Elektrisitetsforbruket kan reduseres betraktelig ved å velge energieffektive hvitevarer og belysning. Det er i dag mulig å finne modeller med energimerke A, A+ eller A++, som ikke koster noe særlig mer enn andre modeller. For belysning bør man i størst mulig grad velge sparepærer og lysstoffrør fremfor glødelamper og halogenbelysning. Ulempen med lavenergibelysning er at de ofte kan gi et kaldt hvitt lys, men med riktig valg av lysarmatur kan man redusere dette problemet. Det finnes også lysstoffrør med fargefilter som gir et mer varmt lys.

Det tredje trinnet går ut på utnytte solenergi, som er den mest miljøvennlige energikilden vi har. Det første man gjør er å utnytte passiv solenergi ved at huset utformes og orienteres slik at det mottar og kan utnytte mest mulig passiv solvarme. Dette innebærer at de fleste vinduene vender mot sør, samt at man plasserer de mest varmekrevende rom mot sør. Samtidig må man passe på at man ikke får for mye solvarme inn når man ikke trenger det, ved å sørge for effektiv solavskjerming i den varme årstiden. I tillegg kan man installere et solfangeranlegg til oppvarming av tappevann. Her finnes det flere ulike systemer som tilbys på det norske markedet. Et varmepumpeanlegg kan være et alternativ til solfangeranlegg, her finnes det også flere modeller å velge mellom. Solceller som produserer elektrisitet kan i prinsippet dekke deler av elbehovet, men prisen er foreløpig for høy til at dette er lønnsomt.

Et viktig tiltak for å redusere energibruken er å installere et system som kan gi beboerne en enkel og lettforståelig tilbakemelding på deres energiforbruk. Dette kan kombineres med systemer for behovsstyring av oppvarming, belysning, utstyr og ventilasjon. Slike systemer kalles ofte for smarthusteknologi eller intelligente hjem.

Til slutt må man velge den energikilden som er mest energieffektiv og hensiktsmessig ut i fra eksisterende infrastruktur og lokal tilgjengelighet. I større byer kan det f.eks. være fjernvarme, mens man i distriktene kan bruke biobrensel (pellets eller ved). Også elektrisk oppvarming kan være akseptabelt på grunn av det lave oppvarmingsbehovet.