Hva er et passivhus?

Passivhus-konseptet ble opprinnelig utviklet av dr. Wolfgang Feist ved Passivhus-insituttet i Tyskland (www.passiv.de). Et passivhus har et veldig lavt energibehov sammenlignet med vanlige hus. Det totale energibehovet til en bolig bygget etter passivhusstandard er ca. 25% av energibehovet av en vanlig bolig. Grunnen til at det kalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, og varmegjenvinning.

For å kunne kalles et passivhus, må følgende 2 hovedkriterier oppfylles:

1. Beregnet årlig energibehov til romoppvarming må ikke overstige 15 kWh/m² per år.
2. Maksimalt effektbehov til romppvarming må ikke overstige 10 W/m².

Passivhus har fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike, og etter hvert også i andre land i Europa som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. Også i Norge er interessen for passivhus økende, og det er flere større byggeprosjekter på gang hvor det planlegges passivhus.

Passivhus i Heusden-Destelbergen i Belgia. Arkitekt: denc!-studio

De viktigste kriteriene for passivhuskonseptet er:

• Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 kWh/m²år
• Maksimalt effektbehov til oppvarming skal ikke overstige 10 W/m²
• Passiv utnyttelse av sol. Dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør (+/- 30 °).
• Så kompakt bygningskropp som mulig, for å redusere arealet mot det fri, og dermed redusere varmetapet.
• Superisolert bygningskropp, med U-verdier under 0.15 W/m²K og helst ned mot 0.1 W/m²K (vegg, tak, gulv).
• Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner, med kuldebroverdi under 0.01 W/mK (regnet med utvendig areal).
• Superisolerte vinduer, med total U-verdi for vinduskonstruksjon lik eller under 0.80 W/m²K.
• En klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer, med et lekkasjetall under 0.6 oms/t (ca. 7 ganger bedre enn dagens norske forskriftskrav).
• Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på minst 80 %. Vifteeffekten må også være lav (SFP < 1.5 kW/m³/s)
• Energieffektive hvitevarer og belysning (A-merkede produkter), for å minimere behovet for elektrisitet.
• En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av kompakte varmepumpeenheter som tar varme fra avtrekksluften, og/eller termiske solfangere.
• Det lave resterende energibehovet (elektrisitet og termisk behov) kan dekkes av lokalt produsert fornybar energi (solceller, vindmøller, biobrenselkjel, eller lignende).